en liten innsikt i mitt liv...

Me har nettopp holdt på med et prosjekt på skulen; DAP (det avslappande prosjektoppgåva). Eg valgte å fordjupa meg i potetå, og mens eg holdt på å forbereda meg, kom eg øve denne siå: http://www.nesteklikk.no/20060221/84370.html

Eg syns det va en vilt bra teori (elle kæ du kan kalla det). Jaffal den fuste delen:

De fleste av oss grubler i blant over meningen med livet. Hvorfor ble vi født? Hvorfor er vi her? Var dette alt? Hvorfor kommer ikke avisbudet med morgenavisen? Har jeg dårlig ånde? Hvem er den fyren i speilet?

All slags eksistensielle spørsmål brøyter seg fram i ulike avskygninger av menneskeheten. Coachen Jon Willis lurer for eksempel på om han ikke like godt kunne vært en potet i sin blogg «Living dangerously».

Jon spør:

«Hvem vet mest om livet, en potet eller jeg?»

O, potet, svar meg!

Så resonnerer han seg fram til svaret:

«En potet har en forbløffende evne til bare å være en potet, uten å lage masse styr omkring det. Den trenger ikke å gruble over hva det neste skrittet skal være, den blir ikke bekymret, skremt eller redd, og den sitter ikke og lurer på hva den skal bli når den blir stor, eller om det fins et liv etter forråtnelsen / oppspisingen.

Den er ganske enkelt drivende god til å være en potet, og gjør det med en letthet som kan ta pusten fra deg. Den prøver ikke å være noe annet.

Når så du sist en potet som lot som om den var en gulrot? Eller som sammenligner seg selv med nabopoteten, og føler seg utilstrekkelig og mislykket fordi den ikke har like vakre former?

<